Hvordan oppstår nedbør?

Når vanndampen i luften kondenseres, vil det dannes skyer. Kondenseringen skjer på uendelige små partikler som finnes i varierende grad i troposfæren. Når dråpene er blitt tilstrekkelig tunge, vil de falle ned i form av regn eller snø.

Hvordan oppstår vind?
Vind oppstår fordi jord og hav blir ujevnt varmet opp av solstrålene. Varm luft har mindre egenvekt enn kald luft. Den ujevne oppvarmingen fører til forskjeller i trykk (som er vekten av overliggende luft), og det er kort fortalt dette som får luften til å bevege seg.

Hva er Vindavkjølingsindeks?

(eng. wind chill) eller avkjølingsindeks viser den temperatur vi måtte hatt i «vindstille» forhold for å oppleve samme kulde som ved de eksisterende vind- og temperaturforhold. Vindavkjølingsindeksen regner om de aktuelle temperatur- og vindforhold til en følt eller effektiv temperatur. Se også kalkulatoren for beregning av vindavkjøling.


Hva er Solgangsbris?

På varme sommerdager med mye sol blir landjorda varmet opp. Lufta nær bakken varmes opp og det dannes lavtrykk over land. Lufta stiger og brer seg mot sidene i høyere luftlag, mens luft siger inn fra sjøen i lavere luftlag (sjøbris). Om natta skjer det motsatte: I klarvær avkjøles landjorda mye. Lufta nær bakken avkjøles og det dannes et svakt høytrykk over land med tilhørende lavtrykk over sjøen (landbris).

Monsun er et annet fenomen med samme årsak som solgangsbris, den skifter retning bare to ganger i året.

 

Vindmålere med ultralyd (se vår Airmar værstasjon)

Vindmålere med ultralyd er den mest moderne måten å måle vind.

Hastigheten til pulser av ultralyd måles i aksen nord-sør og øst-vest. En vektorsummering av disse hastighetene gir et resultat i form av retning og størrelse (hastighet). Disse beregningene gjøres internt i instrumentet. Fordelen med dette instrumentet er at det ikke har bevegelige deler og derfor har en levetid på mange år før det må vedlikeholdes.

Hva er trykk?

Høytrykk er et område hvor trykket på en flate (f.eks bakken) er høyere enn omgivelsene. Antisyklon er et annet navn på høytrykk.

Høytrykk kjennetegnes med nedsynking av tørr kald luft over et stort område. Dersom lufta føres ned over en varm fuktig flate kan det dannes tåke eller lave lagskyer.

Lufta strømmer med klokka rundt et høytrykk (motsatt på sørlige halvkule), men med en komponent mot lavere trykk i friksjonssjiktet nær bakken. Ettersom luft stadig forsvinner fra høytrykksområdet, må den erstattes av luft fra høyere luftlag. Derfor oppstår det nedadgående luftstrømmer (subsidens) og stabile forhold (lite skyer, ingen nedbør) i et høytrykk. Isobarene ligger vanligvis langt fra hverandre, noe som også fører til svake vinder.

Lavtrykk er et område hvor trykket er lavere enn omgivelsene. Et annet ord for lavtrykk er syklon.

Vanligvis forbinder man lavt lufttrykk med dårlig vær (skyer, nedbør, vind) mens høyt trykk forbindes med pent vær (sol, klarvær, lite vind). Dette er ikke alltid tilfelle, men det som er det avgjørende er lufttrykkforandringene - eller tendensen - over tid.

Synker lufttrykket raskt - kanskje 10 hPa på tre timer - går det mot dårligere vær ( se isallobar). En rask stigning av lufttrykket kan vise at det dårlige været har passert og man kan forvente en bedring i været. Et skikkelig høytrykk med stabilt vær over lengre tid har gjerne bygget seg opp over flere døgn. Et slikt høytrykk kan holde seg i flere uker.

Lufta strømmer mot klokka (anticlockwise) rundt et lavtrykk på den nordlige halvkula og motsatt på sørlige halvkula.

Med lufttrykket mener vi vekten av den luftsøylen som er vertikalt over det stedet lufttrykket måles. Gjennomsnittlig er vekten av luften over en m² omkring 10 tonn ved havets overflate. Lufttrykket avtar raskt med høyden.

Lufttrykket ved havets overflate i en ICAO standard atmosfære ( ISA) er 1013,2 hPa.

Hva er ett barometer?

Et barometer er et instrument som måler lufttrykk.

Et barometer bør innstilles på hva lufttrykket ville være ved havets overflate. Når du skal justere skalaen på ditt hjemmebarometer anbefales at du også bruker trykket i havets nivå. Om du ikke bor i havets nivå vil lufttrykket som vises på barometeret ditt være for lavt, men endringene i trykket vil være reelle.

De lufttrykkverdiene (hver 6. time) som er oppgitt i tabellene på met.no er redusert til havets nivå. Det samme er de isobarer du kan se på værkartene på yr.no, på TV eller i aviser.

Hva er temperatur?

Temperatur er et mål på hvor hurtig atomene eller molekylene beveger seg; et stoffs indre bevegelsesenergi.

Temperatur kan måles med flere måleenheter:

• Celsius
• Fahrenheit
• Kelvin
• Reaumur
• Rankine
  

Når varme (energi) tilføres, endres energitilstanden og temperaturen øker. Det er ingen bevelgelse i atomene/molekylene ved det absolutte nullpunkt.

Temperaturskalaen beveger seg på begge sider av 0-punktet, noe som kan skape forvirring i forhold til begrepsbruken når temperaturen beveger seg fra for eksempel -12 °C til -10 °C. På et gammeldags termometer, som består av en kvikksølvsøyle inne i et glassrør med en skala der 0-punktet ligger omtrent midt på, ser man tydelig at:

• Temperaturen synker hvis den går fra -10 °C til -12 °C (kvikksølvsøylen blir kortere).
• -10 °C er en høyere temperatur enn -12 °C (streken for -10 °C er høyere opp på skalen enn -12 °C)
• Hvis temperaturen øker, blir det varmere (kvikksølvsøylen blir lengre).

Hvis meteorologen sier: "Temperaturen i Tromsø er nå -13 °C. Den forventes å stige noe i løpet av formiddagen." da skal det bli litt mildere.

Hva er tåke?

Tåke, eller skodde, består av små svevende vanndråper eventuelt iskrystaller (skydråper) og er definert ved at sikt i horisontal retning er mindre enn 1000 m. Tåke dannes ved at luft nede ved bakken kondenserer, for eksempel ved at luft avkjøles i løpet av natten. Når et luftlag løftes og det er liten vertikal bevegelse inne i skylaget kan det dannes stratus- eller altostratus-skyer.

Generelt må lufta være mettet og inneholde kondensasjonskjerner for at tåke skal dannes. Det er en gradvis overgang mellom tåke og dis, men grensen på 1 km er en internasjonal standard. I byluft kan tåke og røyk danne smog.

Kilde: met.no